Reisebrev 1-23
Asker - Shetland
Lerwick, 18. juni 2023
I dag har vi lagt bak oss en uforglemmelig start på sommerseilasen med «Born to Run», vår kommende langturseiler og hjem for ett år. Hensikten med denne sommerseilasen var mer enn bare å nyte sommeren – det var også en seilas for å teste både båten og mannskapet i nye omgivelser. Selv hadde jeg ikke vært om bord i «Born to Run» særlig mye tidligere.
Peder, Torkild og jeg startet sommeren med å rigge båten klar for regatta. Vi seilte blant annet tur/retur fra Asker til Tønsberg for å transportere «turforstaget» og alt annet vi ønsket å ha med oss videre etter Færderseilasen. Et turforstag er kanskje ikke like utbredt for alle, men her snakker vi altså om forstaget som brukes på tur med rullegenoa. Under regatta brukes regattaforstaget med to spor for å kunne bytte seil mens man seiler. Rett etter vi heiste det flotte regattaseilet røk en malje i en jibb og vi måtte ta den ikke fullt så morsomme telefonen til reder Pål om at seilet hadde revnet rett før et av årets høydepunkter. Det løste seg derimot veldig greit og vi kom oss tilbake til Asker uten flere uhell.
Alle tre var også mannskap under Færderseilasen, som vi for øvrig også ble klassevinnere i! Vanvittig artig å jage hele veien i mål. Seieren rakk vi så vidt å smake på, for etter målgang på vei inn til Tønsberg la vi til kai på Fjærholmen. Da var det tid for å rigge båten tilbake til turbåt for sommeren. Dette innebar å bytte forstaget igjen, alle seil og flytte inn alt utstyr vi ville ha med oss på tur. Etter noen iherdige timer med lite søvn var vi klare for kappløpet mot Bergen. For om tre dager gikk neste startskudd!
I Bergen ventet nemlig vennskapsregattaen, «Sjøslaget 1023». Arrangert av undertegnede, Berge og Fredrik. Begge kompiser fra Forsvaret. Mer om den snart. Fredrik ble med oss fra Tønsberg, på det som skulle bli en solskinnseilas. Vi fikk oss noen timer på øyet i Portør før vi heiste spinnakeren, og med vinden i ryggen rundet vi Lista og Jæren. Vi ankom Stavanger under et døgn senere, hvor vi møtte Rikke, kjæresten til Peder. Med henne blir det alltid moro, og vi heiste cocktailstanderen og fikk oss et sjøslag før vi fortsatte nordover mot Bergen.
Vi ankom Bergen natt til avreisedagen fra Bergen. Vi var totalt tre båter som skulle delta i «Sjøslaget 1023» fra Bergen til Lerwick på Shetland. Vi var en ungdomsbåt, «Born to Run» med Peder, Rikke, Torkild, Malene (kjæresten til Torkild), Fredrik og ett nytt mannskapsmedlem, Sondre (en annen kompis av Calle). Neste båt var Berge sin «Kaya» med Helene, Snorre og undertegnede som mannskap. Siste båt var seniorbåten med fire livsglade gutter fra Oslo og Stavanger (herunder Berge sin far).
Starten gikk etter hareprinsippet. Jeg forsøkte etter beste evne å forklare seniorene hvordan dette skulle foregå, men det ble med det. I alt virvaret av fergetrafikk i Byfjorden mistet vi gamlingene, men de skjønte etter hvert at vi hadde startet kappløpet mot Shetland. «Born to Run» startet med en solid ledelse, helt til de fant ut at de var tomme for drivstoff og måtte returnere til Askøy for å fuele. Da tok de seg et bad og glemte tiden. Kan minne om historien om haren og skilpadden, for de følte plutselig på at de lå relativt langt bak.
Vi seilte ut Byfjorden, Hjeltefjorden og gjennom Sotra i god vind og godt driv. Vinden og bølgene var perfekt for en fin kryssing av Nordsjøen. Underveis hadde vi det vanvittig artig med flere ulike oppgaver for å sanke poeng til den store premieutdelingen. Vi laget treretters middag, vi hadde stupekonkurranse mellom båtene, vi fortalte vitser over VHFen (hysjhysj) og vi tok mange flotte bilder. Etter en natt i sjøen våknet vi til absolutt havblikk. «Born to Run» hadde snudd for å holde følge med resten av «flåten». På et tidspunkt lå vi alle tre og duppet sammen. Champagnekorkene fløy mellom båtene, Helene dinglet i masta og noen meget tøffe gutter laget katapult av fallene fra to båter – meget vellykket!
Etter to døgn i sjøen nærmet vi oss Shetland. Ut av tåken reiste klippene på Shetland seg majestetisk opp av havet. Vi følte oss rimelig ubetydelig der bølgene tok oss med rundt sydspissen på Bressay, en liten øy som omkranser Lerwick. Det var en ubeskrivelig stemning å seile inn i klippelandskapet, pyntet med små og store hus, lange gjerder og høye kirketårn. Alt av stein.
Helt på innspurten kom seniorgjengen og tok oss igjen. Surt som det var, skylder vi på båten. På Shetland lå allerede «Born to Run» godt fortøyd og sluknet var de hele gjengen. Jeg husker vi tenkte at de må ha gjennomført innklareringen i rekordfart, for et gult flagg i masten var ikke å se. Vi la oss til ved siden av seniorene, som møtte oss med pils klokken syv om morgenen. Sjøfolk og høflige som vi er, så sa vi ikke nei. Én pils gjør da ingen ting, og før vi visste orde av det hadde vi drukket opp all pilsen vi hadde til sammen før klokken åtte. Da hadde seniorene fått nok – det var på tide med frokost! Etter frokost turte vi endelig å få noen timer på øyet, etter at seniorene la seg for en blund.
Nå var det tid for en helg på Shetland. Alle leiebiler var fullbooket, så det ble med taxi. Vi utforsket den sjarmerende steinlandsbyen. Fikk drukket lokalt øl og leid de største bordene det var å oppdrive på hele Shetland. En uke før juli og det var tydelig at vi ikke hadde kommet inn i høysesongen – når enn den er på Shetland!? I anledning MTB-våpenets 150 års jubileum besøkte vi både krigssmonumentet i Lerwick og Shetlandsbussmonumentet ved Prins Olavs slipp med verdig krans. Med brennevin skålte vi for våre kamerater og undertegnede holdt en kort appell.
Dag nummer to feiret vi Helene sin 25 års dag med ballonger, god mat og nattklubb. Det ble en minnerik avslutning på Shetland før «Kaya» og seniorgjengen dro tilbake til Norge. «Born to Run» med nytt mannskap skulle videre sydover! Mer om det kommer.
Carl Hermann Corneliussen
18. juni 2023
